22.07.2011

Jeg må skrive noen ord om tragediene som rammet Norge fra kl. 15:22 den 22. juli. Min eldste bror ringte meg rundt 15:30 og forklarte at det hadde ristet i hele huset, og vi bor 15-20 minutter med bil unna sentrum. Jeg skrudde på radioen og hørte nyhetene om at en bombe hadde gått av i regjeringskvartalet.
Jeg ringte mamma for å sjekke at de var i orden - og alle i familien var heldigvis i god behold.

Det er tragisk å tenke over at hittil 93 menneskeliv har gått tapt. De fleste var ungdommer som såvidt hadde startet livet.  Nyhetsfeeden min på både Twitter og Facebook ble hyppig oppdatert, og de aller fleste ytret sorg, samhold og sjokk. Det er ubeskrivelig vondt å tenke på at mange har mistet sin sønn, datter, kjæreste, venn og kollega. At én mann kan volde så mye smerte og tragedie i løpet av få timer er for meg sjokkerende. Han har selv skrevet at han heller vil være hatet enn glemt - så jeg skal gjøre nettopp det. Jeg skal glemme ham, og heller fokusere på de skjebnene som har gått tapt og alle livene som er forandret for alltid. 

Å se oppdateringene fra mine venner på sosiale medier har vært rørende. Informasjonsflyten var spesielt god på Twitter, der folk meldte fra om at man ikke måtte ringe de som var på Utøya da det kunne sette flere liv i fare, og folk i området ble bedt om å sende ut båter for å hjelpe de mange ungdommene som hadde lagt på svøm. På både Facebook og Twitter skrev folk om at man i Osloområdet måtte skru av passordet på WIFI-nettet sitt slik at mobilnettet fikk litt avlastning; de i Osloområdet måtte ikke ringe med mindre det var nødvendig, slik at de som virkelig trengte å bruke telefonen kom igjennom, og utover kvelden ble det meldt fra om at blodgivere med blodtype 0 resus negativ måtte melde seg til Blodbanken.  



 Hele verden sørget med oss. Det er godt å vite når tragedien er et faktum.

 



En av oppdateringene om å holde mobilnettet åpent. Jeg lot være å ringe familien i Oslo, og skrev heller med dem på Skype. 

 



Det ble etter hvert diskusjoner i de sosiale mediene. Før det ble klart hvem gjerningsmannen var, skrev noen at FrP-velgere skulle få seg en på trynet om de brukte dette i valgkampen, og da det kom fram at gjerningsmannen var tidligere FpU-medlem rant det over at meldinger som "Ikke overraskende at han var FrP-er" og "Ikke skyld dette på FrP". Som Ingar her skriver; tett hullet i båten før du øser ut vannet.

 



Utover fredag kveld ble det rapportert om innvandrere i Oslo som ble dratt av bussen og banket opp. Som jeg skriver her; spre kjærlighet, ikke hat. De stakkars muslimene har ikke gjort noe galt.

 




Gladmatfestivalen 2011 skulle vare fra onsdag til søndag forrige uke. De avlyste lørdag morgen grunnet landesorg, og ringte rundt til alders- og sykehjem for å dele ut maten. Det er en liten gest, men det betyr så mye. Jeg skulle dog ønske at de kunne ha gitt noe - om ikke all maten - til fattige i området. Men en god gjerning likevel.

 



Dette er en av de bedre medmenneskelige gjerningene jeg har sett de siste døgnene. Una ville hjelpe, men visste ikke hvordan - så hun arrangerte åpent hus for samhold, styrke, prat og klem.

 



Det er en fin grense mellom tragisk og magisk. En klem fra et fremmed menneske utgjør stor forskjell i slike situasjoner. Det viser at vi holder sammen til tross for det vonde som har skjedd.

 



Jeg er helt enig med gietlitevink. 

 



En bekjent fra barndommen kjørte humor på det som hadde skjedd. Resultatet? 14 personer - inklusiv meg - slettet henne fra vennelista på grunn av usmakelige kommentarer og mangel på empati. Jeg vil ikke bli forbundet med noen som skriver humor om slike ting. Som jeg skrev; det er en tid og et sted for alt. Mange er uansett rammet av dette, og det er viktig å ta hensyn.

 

Jeg har vært på jobb i hele helgen. De siste 48 timene har 32 timer gått med til jobbing. Beboerne på jobb gråter, sørger, fordømmer det som har skjedd. Jeg pratet med en kvinne på 103 år fredag kveld, og hun gråt for Norge, gråt for ungdommen, gråt for de som har opplevd dette. Hun gråt for de som løp for livet, men innså at de løp fra det. Hvordan trøster du egentlig en dame på 103 år? Hun har nok hørt det meste av trøstefraser som finnes, men jeg holdt hånden hennes, strøk henne over kinnet og pratet med henne. "Jeg hadde håpet jeg slapp å oppleve noe sånt som dette," sa hun. "Jeg hadde håpet Norge ikke gikk inn i rekken over land som har vært utsatt for terrorhandlinger." Det er en liste vi ikke vil være på. I går så vi på minnegudstjenesten på jobb, og jeg sier meg enig med en av beboerne: Kongefamilien i Norge er enestående.



Vi skal komme oss gjennom dette. Styrket, sammen. Glem gjerningspersonen; ikke gi ham den oppmerksomheten han ønsker, men ikke fortjener. Tenk heller på de alt for mange som har mistet en søster, bror, mor, bestevenn, bekjent og kollega. Tenk heller på alle som er skadet; tenk på de som ligger på sykehus og svever mellom liv og død. Tenk på de hittil 93 menneskelivene som har gått tapt. Deres død har ikke vært forgjeves.
La oss fortsette dette samholdet i tiden fremover. 

 

Til slutt; siste vers av et dikt av W. H. Auden:

The stars are not wanted now: put out every one;
Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the wood.
For nothing now can ever come to any good. 

En sårt etterlengtet oppdatering...

Jeg glemmer å blogge, haha. Dagene har egentlig gått i ett de siste månedene. Lillebror S. "flyttet" inn (ev. var på et lengre besøk) i februar, og har vært her frem til 16. mai. Han kommer tilbake i slutten av mai, så i mellomtiden skal jeg sørge for å 1) bli ferdig med eksamen, 2) shine opp leiligheten og 3) ordne praktiske ting med tanke på jobb. For jeg har nemlig fått verdens mest spennende sommerjobb, jeg gleder meg sånn! 

S. og jeg har egentlig ikke gjort stort mens han har vært her. Jeg har jobbet med eksamener mens han har jobbet med huseier. Han har irritert seg over at jeg alltid er på butikken, og jeg irriterer meg over at jeg ikke har penger til å shoppe. Det suger å være student. Neida.

Nå sitter jeg med eksamen i retorikk, det kan jo bli... spennende. Det er heldigvis den siste eksamenen jeg har, så 27. mai kan jeg ta meg sommerferie :)  Helt til jobben begynner, that is. 



Jeg kjedet meg en kveld og sminket meg. Lol.

 



Tidenes sutretryne, men bortsett fra det: Jobbuniform <3 Og dersom ingen la merke til det:



Haha, så uendelig stygt! Men dette er altså 17. mai-neglene mine, siden jeg ikke hadde sløyfe.

 

Noen bilder fra skolen/skolerelaterte ting:




Stygg håndskrift, men dette er notater til en analyse av Tolgadialekten.

 



Mari utenfor Bryne bibliotek.

 



Foreleser frøs litt i timen, så han tok på seg jakke og skjerf mens han foreleste om 1940-tallet <3

 



Undervisning i retorikk



Jeg prøvde å holde meg våken klokken 09:00 mens jeg leste retorikk på lesesalen.

 

 

I stare at my reflection in the mirror





Why am I doing this to myself?

Just do it

"Too often we are scared. Scared of what we might not be able to do. Scared of what people might think if we tried. We let our fears stand in the way of our hopes. We say no when we want to say yes. We sit quietly when we want to scream. And we shout with the others, when we should keep our mouths shut. Why? After all, we do only go around once. There's really no time to be afraid.

So stop. Try something you've never tried. Risk it. Enter a triathlon. Write a letter to the editor. Demand a raise. Call winners at the toughest court. Throw away your television. Bicycle across the United States. Try bobsledding. Try anything. Speak out against the designated hitter. Travel to a country where you don't speak the language. Patent something. You have nothing to lose and everything to gain. JUST DO IT."

 

Barry Sanders (1992)

Someone is crazy





You throw your hands up in the air and swear you didn't know
You think the world revolves around you but it doesn't
so you sit and spin
Baby, someone is crazy and it's you
Someone is crazy and it's you
Someone is crazy and it's you

You set the trap
You lie and wait till someone trips the wire
Then you jump out to get your feelings hurt
And you act surprised
How did that get there?
Why does everybody hate me?

We're all familiar with the tragedy of being you
It's hard to show you any sympathy when all you do is beg for pain
Baby, someone is crazy and it's you
Someone is crazy and it's you
Someone is crazy and it's you

You're all alone
Well maybe that's because you're so unpleasant
You might consider dialing back a bit
Put those claws away
Stop the waterworks
Spend a couple evenings sober

The world's against you, so you think or maybe wish it was
At least that way someone would care but baby, no one does, not even you
Baby, someone is crazy and it's you
Someone is crazy and it's you
Someone is crazy and it's you

Asfaltrotte på bondelandet

Siden sist har det skjedd veldig mye. For å være ærlig kan jeg ikke huske sist jeg skrev her, men det må vel ha vært rundt juletider. Lillebroren min har flyttet inn på midlertidig basis og fått jobb hos huseieren min. Han begynner på mandag, så da skal jeg gå rundt og vaske i leiligheten mens Sigbjørn og huseier jobber.

May Liss har vært på besøk, og hun var mer enn lykkelig for at det ikke er snø i Sandnes - i motsetning til Oslo, der det visstnok er noenogtyve cm. Her er våren på fremmarsj, og jeg simpelthen elsker det!

 

Bare for å bevise to ting: 1) Null snø, og 2) Bondelandet (sammenliknet med Oslo)



Svigersøster Elizabeth har lenge kalt meg for asfaltrotte, men det er ikke før i de senere tider at jeg har innsett at hun faktisk har rett. For å ta et lite eksempel: Jeg skulle på shoppingtur med venninnen min, Mari (som er fra Nærbø - veeeeldig mye mer bondeland enn Oslo) og vi snakket om jobb.
- Men he du tenkt på å jobbe som avløyser?
- Come again?
- Du vet... Avløyser.
- Hva er avløyser?
- Vet du ikkje ka avløyser e? Adle veit jo det!
- Nei? Burde jeg det?
- Ein avløyser jobbe for bonden, hjelper ham.
- Ååååja. Men hvordan skulle jeg vite det? Jeg er fra Oslo, ække no' bondegårder der, haha.


Den lille hanen ved Hognestad, på flat-Jæren.

Litt senere i samtalen fortalte jeg Mari om mitt fabelaktige funn:
- Mari, vet du hva jeg har funnet? sier jeg full av begeistring.
- Nei? Ka då?
- Et GÅRDSUTSALG! Sånn der de selger masse ting fra bon...
- Eg veit ka det e. He du ikkje hørt om det før? Det e jo øve alt her!
- Visste ikke at det fantes engang jeg...

Som noen så pent påpekte: "Gårdsutsalg? Det må jo være noe av det mest eksotiske ei jente fra Oslo kan finne!" Jeg tror det stemmer, for jeg elsker det gårdsutsalget.



Ellers har jeg funnet at Felleskjøpet er en genial butikk. Skyt meg gjerne, for jeg pleide å le høyt av folk som handlet der. Nå er jeg en av dem... Men til mitt forsvar selger de pattesalve der, og den er fantastisk! Takk til Mari som tipset meg om den noe spesielle håndkremen.
- Hva slags håndkrem er det? Den var jo dritbra!
- Pattesalve.
- Patte-what?
- Pattesalve, sånn du he på jura te kjydna!

Uansett hva den er ment til - den gjør underverker som håndkrem.

Her om dagen skulle jeg fylle bensin, og siden det var noe galt med pumpa/terminalen ble prisen for 20,31 liter blyfri 95 hele 1 krone! Ahahahah. Elsker livet på bondelandet altså!


Riktignok ikke den pumpa jeg fylte på, men denne er så søt!

Going home

Jeg reiser hjem på fredag, og jeg gleder meg! Jeg har laget en liten to do-liste som må ordnes før jeg drar:

Mandag:
Rydde ferdig leiligheten, vaske leiligheten

Tirsdag:
Øve til eksamen, pante flasker (det trengs)

Onsdag:
Øve til eksamen, ta oppvasken

Torsdag:
Øve til eksamen, vaske og henge opp klær, pakke

Fredag:
Eksamen, sørge for at leiligheten ser OK ut (dvs. vaske og støvsuge en gang til om jeg må), pakke ferdig og så dra HJEM!

 

I dag har jeg ryddet litt, vasket klær, støvsuget stue, kjøkken og gang, gått ut med søpla og tatt oppvasken. Det ser fortsatt forjævlig ut her, men det nærmer seg :) I ettermiddag skal jeg på middag hos huseier, koselig! Så nå venter jeg bare på at vaskemaskinen skal bli ferdig slik at jeg henge opp klær, hoppe i dusjen og få på meg RENE klær. Ahh.

 



Det ser ut som om jeg har verdens største tits her. Haha.

Ting jeg gleder meg til

Kong Vinter har kommet hit også, men vi har ikke sprengkulda de har i Oslo. Jeg pleier å hate vinteren, men av en eller annen grunn synes jeg at det er koselig med snø. Jeg kjenner faktisk et snev av lykke når jeg går ut i joggebukse, genser og vintersko for å hente posten, og snøen laver ned i håret mitt. Det har ikke skjedd siden jeg var liten. Så jeg nyter det så lenge det varer.

Nå er det omtrent 5 cm. snø her, og jeg liker det.

 

Siden jeg til tider er en pessimist (optimist med erfaring), velger jeg nå å presentere ting jeg gleder meg til i nærmeste fremtid

1) Juleferie

Aaah! Etter fire eksamener og mye slit, reiser jeg hjem til familie og venner for å være lat, feire jul, ha latterkramper, se på Frusterte Fruer med mamma, og sist men ikke minst...

 

2) Ullared!

May Liss, Elizabeth, mamma og jeg <3 Girls gone wild and all that jazz. Blogg.no nekter å la meg legge ut bilder, så jeg får bare skrive det:
Jeg gleder meg som en liten unge på julaften til roadtrip, pauser, høy allsangfaktor, MASSE shopping og masse latterkramper med tre fantastiske jenter <3

3) Julaften!

Can't miss it. Jeg gleder meg til julaften. Gleder meg til maten, samværet, gaveåpningen og... Alt.

4) Tur med Therese

I januar reiser Therese og jeg på tur til et eller annet sted jeg ikke vet om <3

Siden sist + dagens PostSecret

Jesus, jeg kan ikke huske sist jeg skrev her. Men det var visst i august. Rett etter at jeg flyttet til Sandnes, med andre ord. Nå har jeg bodd her i fem måneder, og jeg stortrives - selv om jeg selvfølgelig savner venner og familie veldig mye. 
Akkurat nå har jeg eksamensperiode. To eksamener er besvart og levert (hjemmeeksamen begge to), og det gjenstår to til før jeg kan ta meg juleferie den 17. desember. Neste eksamen er på torsdag. Jeg har faktisk ikke fått eksamensnerver enda... Ulikt meg. Hehe.

Jeg har hatt influensa i en uke nå, og det suger bigtime. Det startet med vondt i kroppen, 39 i feber og generell slapphet. Etter noen dager kom oppkast i tillegg - og i går kom toppen av kransekaka: Bihulebetennelse. Vel, jeg kaster ikke opp lengre, så det er jo litt bedring. Nå går jeg på antibiotika og satser på å bli frisk i løpet av morgendagen, på et eller annet mirakuløst vis.

Leiligheten ser ikke ut i måneskinn. For en måned siden startet eksamensperioden, og da nedprioriterte jeg rydding, oppvask, vasking av klær, støvsuging og... Alt. Nå har det gått en måned, og leiligheten ser verre ut enn noensinne. Så i morgen, folkens... I morgen skal jeg opp kl. 10:30, ta oppvasken, spise frokost, ta oppvasken IGJEN, rydde leiligheten (OK, i alle fall stua og badet), støvsuge (det trengs) og kanskje vaske. Deretter skal jeg ta meg en velfortjent dusj og dø i sofaen. Ahh.

For helt seriøst, du forstår at det er lenge siden jeg gikk ut med søpla på badet når det ligger åtte (ÅTTE!) tomme doruller ved vasken fordi søppelbøtta er full. Jesus. Do the math. Jeg er én person, så åtte doruller tar litt tid å samle opp...

 

Jaja. Nå har jeg en helt vill ting på Facebookstatusen min:

 

Verena tar 10 situps for hver person som liker denne statusen.
about an hour ago ·

26 people like this.

 

Det vil si at hittil skal jeg ta 260 situps. Gruer meg, haha.

 



Dagens PostSecret :)

Ting jeg liker/misliker fra A-Å

LIKER

A ♥ Adrenalinkick
B ♥ Berserk
C ♥ Chuck
D ♥ Dyr
E ♥ Energi
F ♥ Facebook
G ♥ Gipsy
H ♥ Hyttetur
I ♥ Isbiter
J ♥ Julegaver
K ♥ Klem
L ♥ Latterkramper
M ♥ Mamma
N ♥ Nåtid
O ♥ Ord
P ♥ Pappa
Q ♥ Q-tips
R ♥ Raptus
S ♥ Salg 
T ♥ Therese
U ♥ Ullpledd
V ♥ Vann
W ♥ Wikipedia
X ♥ X-ord
Y ♥ Yoghurt
Z ♥ Zumba
Æ ♥ Ærlighet
Ø ♥ Øl
Å ♥ Å le 

MISLIKER
A x Anoreksi
B x Bulimi
C x Cognac
D x Dop
E x Edderkopper
F x Fotsopp
G x Gallestein
H x Hat
I x Innestemme
J x Julestress
K x Kulde
L x Lenisering
M x Mareritt
N x Nudister
O x Okser
P x Panikk
Q x QXL
R x Rydding
S x Sår
T x Tusenbein
U x Utsolgt
V x Veps
W x Wien
X x X-factor
Y x Ylang ylang
Z x Zombier
Æ x Æresdrap

Ø x Ødeleggelser

Å x Åge Alexandersen

 

Nå synes jeg May Liss kan ta denne :D

 

 

 

Les mer i arkivet » Juli 2011 » Mai 2011 » Mars 2011
hits