A quick walk down memory lane

Jeg fikk en melding kl. 21:57 i kveld. "Heartbreak warfare og War of my life - John Mayer m hres! Du og jeg som er spass forstelsesfulle (livsmessig) :)"

 

Meldingen kom fra en fantastisk person jeg ble kjent med p videregende. Vi hadde et unikt vennskap; ved se p hverandre kunne vi se hvordan den andre personen hadde det. Av og til var jeg redd for gi deg en klem nr du hadde det vanskelig. Andre ganger kom du med en klem til meg og et stort smil. Selv med et pklistret smil s du gjennom det og tilbd meg trst.

Etter videregende flyttet du, og praten mellom oss ble sjeldnere. Jeg husker du sendte meg melding, fortvilet, og forklarte at du ville flytte hjem, men du visste ikke hvordan du skulle f det til. Lysten til sette seg p frste fly og hente deg hjem var sterk, men jeg lot tanken fare og forklarte deg at du mtte holde ut, slik du hadde sagt til meg s mange ganger. Jeg tenkte ofte p deg i den perioden; nsket hjelpe deg, holde deg i hnden og fortelle deg at alt skulle g bra. Den dag i dag angrer jeg fortsatt p at jeg aldri fortalte deg det da du trengte det mest.

 

I've got a hammer
And a heart of glass
I got to know right now
Which walls to smash

I got a pocket
Got no pills
If fear hasn't killed me yet
Then nothing will


Du flyttet tilbake til Oslo, og jeg trakk meg unna. Det tok lang tid fr jeg igjen snakket med deg; men jeg tenkte ofte p deg. Tenkte p Heidi i tysktimene, deg i mattetimene; i gangen p skolen; ute i snen med den brune jakken din; da du var borte fra skolen i lengre perioder, og jeg mest av alt ville lpe hjem til deg og trste.

 


 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn la deg vite at jeg fortsatt bryr meg. Jeg er her hvis du trenger meg, anytime.

Takk for at du var der for meg. Takk for at du red stormen med meg. Jeg blir minnet p det hver gang jeg hrer p John Mayer :)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits