Fml

Jeg hater dette. Jeg vandrer på kjente stier, vet jeg ikke burde gå her alene, vet jeg ikke burde være her i det hele tatt. Våger ikke å se meg tilbake, våger ikke å snu. Alt for redd for å stoppe, sette meg ned, puste dypt for så å gå hjem igjen. Det gjør vondt.

Kjenner det brister, står helt på kanten. Jeg er rådvill og motløs. Hva nå? Faller ned, skriker alt jeg kan, uten at det kommer en lyd. Henter det fram, vurderer fram og tilbake. Vet så inderlig godt at jeg ikke burde. Vet så inderlig godt at det gjør vondt verre, men jeg gjør det likevel.

 

Telefonen ringer. "Kan du holde meg litt med selskap?" Tar på meg masken, svelger følelsene og reiser meg opp.

 


 

Ny dag.

2 kommentarer

bixxx

26.jul.2010 kl.12:20

Kjempe bra skrevet o.O

Elise Hanstveit

26.jul.2010 kl.12:20

kjempe fin blogg :) ha en fin dag

Skriv en ny kommentar

hits