Fml

Jeg hater dette. Jeg vandrer p kjente stier, vet jeg ikke burde g her alene, vet jeg ikke burde vre her i det hele tatt. Vger ikke se meg tilbake, vger ikke snu. Alt for redd for stoppe, sette meg ned, puste dypt for s g hjem igjen. Det gjr vondt.

Kjenner det brister, str helt p kanten. Jeg er rdvill og motls. Hva n? Faller ned, skriker alt jeg kan, uten at det kommer en lyd. Henter det fram, vurderer fram og tilbake. Vet s inderlig godt at jeg ikke burde. Vet s inderlig godt at det gjr vondt verre, men jeg gjr det likevel.

 

Telefonen ringer. "Kan du holde meg litt med selskap?" Tar p meg masken, svelger flelsene og reiser meg opp.

 


 

Ny dag.

2 kommentarer

bixxx

26.jul.2010 kl.12:20

Kjempe bra skrevet o.O

Elise Hanstveit

26.jul.2010 kl.12:20

kjempe fin blogg :) ha en fin dag

Skriv en ny kommentar

hits