22.07.2011

Jeg m skrive noen ord om tragediene som rammet Norge fra kl. 15:22 den 22. juli. Min eldste bror ringte meg rundt 15:30 og forklarte at det hadde ristet i hele huset, og vi bor 15-20 minutter med bil unna sentrum. Jeg skrudde p radioen og hrte nyhetene om at en bombe hadde gtt av i regjeringskvartalet.
Jeg ringte mamma for sjekke at de var i orden - og alle i familien var heldigvis i god behold.

Det er tragisk tenke over at hittil 93 menneskeliv har gtt tapt. De fleste var ungdommer som svidt hadde startet livet. Nyhetsfeeden min p bde Twitter og Facebook ble hyppig oppdatert, og de aller fleste ytret sorg, samhold og sjokk. Det er ubeskrivelig vondt tenke p at mange har mistet sin snn, datter, kjreste, venn og kollega. At n mann kan volde s mye smerte og tragedie i lpet av f timer er for meg sjokkerende. Han har selv skrevet at han heller vil vre hatet enn glemt - s jeg skal gjre nettopp det. Jeg skal glemme ham, og heller fokusere p de skjebnene som har gtt tapt og alle livene som er forandret for alltid.

se oppdateringene fra mine venner p sosiale medier har vrt rrende. Informasjonsflyten var spesielt god p Twitter, der folk meldte fra om at man ikke mtte ringe de som var p Utya da det kunne sette flere liv i fare, og folk i omrdet ble bedt om sende ut bter for hjelpe de mange ungdommene som hadde lagt p svm. P bde Facebook og Twitter skrev folk om at man i Osloomrdet mtte skru av passordet p WIFI-nettet sitt slik at mobilnettet fikk litt avlastning; de i Osloomrdet mtte ikke ringe med mindre det var ndvendig, slik at de som virkelig trengte bruke telefonen kom igjennom, og utover kvelden ble det meldt fra om at blodgivere med blodtype 0 resus negativ mtte melde seg til Blodbanken.



 Hele verden srget med oss. Det er godt vite nr tragedien er et faktum.



En av oppdateringene om holde mobilnettet pent. Jeg lot vre ringe familien i Oslo, og skrev heller med dem p Skype.



Det ble etter hvert diskusjoner i de sosiale mediene. Fr det ble klart hvem gjerningsmannen var, skrev noen at FrP-velgere skulle f seg en p trynet om de brukte dette i valgkampen, og da det kom fram at gjerningsmannen var tidligere FpU-medlem rant det over at meldinger som "Ikke overraskende at han var FrP-er" og "Ikke skyld dette p FrP". Som Ingar her skriver; tett hullet i bten fr du ser ut vannet.



Utover fredag kveld ble det rapportert om innvandrere i Oslo som ble dratt av bussen og banket opp. Som jeg skriver her; spre kjrlighet, ikke hat. De stakkars muslimene har ikke gjort noe galt.




Gladmatfestivalen 2011 skulle vare fra onsdag til sndag forrige uke. De avlyste lrdag morgen grunnet landesorg, og ringte rundt til alders- og sykehjem for dele ut maten. Det er en liten gest, men det betyr s mye. Jeg skulle dog nske at de kunne ha gitt noe - om ikke all maten - til fattige i omrdet. Men en god gjerning likevel.



Dette er en av de bedre medmenneskelige gjerningene jeg har sett de siste dgnene. Una ville hjelpe, men visste ikke hvordan - s hun arrangerte pent hus for samhold, styrke, prat og klem.



Det er en fin grense mellom tragisk og magisk. En klem fra et fremmed menneske utgjr stor forskjell i slike situasjoner. Det viser at vi holder sammen til tross for det vonde som har skjedd.



Jeg er helt enig med gietlitevink.



En bekjent fra barndommen kjrte humor p det som hadde skjedd. Resultatet? 14 personer - inklusiv meg - slettet henne fra vennelista p grunn av usmakelige kommentarer og mangel p empati. Jeg vil ikke bli forbundet med noen som skriver humor om slike ting. Som jeg skrev; det er en tid og et sted for alt. Mange er uansett rammet av dette, og det er viktig ta hensyn.

Jeg har vrt p jobb i hele helgen. De siste 48 timene har 32 timer gtt med til jobbing. Beboerne p jobb grter, srger, fordmmer det som har skjedd. Jeg pratet med en kvinne p 103 r fredag kveld, og hun grt for Norge, grt for ungdommen, grt for de som har opplevd dette. Hun grt for de som lp for livet, men inns at de lp fra det. Hvordan trster du egentlig en dame p 103 r? Hun har nok hrt det meste av trstefraser som finnes, men jeg holdt hnden hennes, strk henne over kinnet og pratet med henne. "Jeg hadde hpet jeg slapp oppleve noe snt som dette," sa hun. "Jeg hadde hpet Norge ikke gikk inn i rekken over land som har vrt utsatt for terrorhandlinger." Det er en liste vi ikke vil vre p. I gr s vi p minnegudstjenesten p jobb, og jeg sier meg enig med en av beboerne: Kongefamilien i Norge er enestende.



Vi skal komme oss gjennom dette. Styrket, sammen. Glem gjerningspersonen; ikke gi ham den oppmerksomheten han nsker, men ikke fortjener. Tenk heller p de alt for mange som har mistet en sster, bror, mor, bestevenn, bekjent og kollega. Tenk heller p alle som er skadet; tenk p de som ligger p sykehus og svever mellom liv og dd. Tenk p de hittil 93 menneskelivene som har gtt tapt. Deres dd har ikke vrt forgjeves.
La oss fortsette dette samholdet i tiden fremover.

Til slutt; siste vers av et dikt av W. H. Auden:

The stars are not wanted now: put out every one;
Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the wood.
For nothing now can ever come to any good.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits